Selv om det kan virke komplisert og kanskje skremmende for noen er det noen enkle grep du kan gjøre for å beskytte deg:
Den typiske e-post-svindelen har lenge vært en metode folk er oppmerksomme på. Likevel fortsetter denne typen bedrageriforsøk, som Nigeriasvindelen, å lure penger fra godtroende e-postmottakere. Metodene er også blitt langt mer avanserte, og det har blitt vanskeligere å avsløre hvem som er den faktiske avsenderen av en e-post.
Måten e-post er laget på gjør det mulig for en datakyndig person å forfalske avsenderadressen slik at det ser ut som du mottar e-post fra noen du stoler på. Det kan for eksempel være banken din, Posten, sjefen din eller en offentlig institusjon.
Phishing og bedrageriforsøk skjer ikke utelukkende via e-post. De siste årene har det kommet flere ulike direktemeldingsapper og sosiale medier som har gitt svindlere flere plattformer å benytte seg av. Nye tekniske metoder gjør det mulig å forfalske både telefonnummer for å forsøke å lure deg til å trykke på lenker, eller oppgi annen informasjon via tekstmelding.
Denne typen svindelforsøk kommer ofte fra utenlandske telefonnummer, men også fra lokale numre.
På samme måte som ved smishing tar svindlere i bruk en metode for å forfalske nummeret når de ringer noen. På den måten kan det se ut som at det er banken din eller politiet som ringer for å be om informasjon som BankID og andre koder.
Hvis svindlere får tilgang på disse opplysningene kan de opprette avtaler på vegne av andre, og svindle til seg store beløp. Om du mottar anrop fra land hvor du ikke har en grunn til å bli kontaktet fra, kan det være lurt å la være å svare.
Vi tilbyr en gunstig ID-tyveriforsikring. Les mer her.