Lånebeløp: Hvor mye bør jeg låne?

Når du vurderer å ta opp et lån, har du sikkert allerede en formening om hva lånet skal brukes til, og hvor mye du trenger. Du vet kanskje også omtrent hvor mye du maksimalt kan låne? Nå gjenstår det å finne ut av hvor mye du bør låne. Det krever litt innsats, men du vil garantert få igjen for det – både i penger og bekymringer spart.

Det er dyrt å ta opp lån. Stikker du fingeren i lufta for å avgjøre lånebeløpet, kan du ende opp med å ta opp mer lån enn du egentlig trenger – eller i verste fall: mer lån enn du kan håndtere på sikt. Før du søker om lån, kan det derfor være lurt å kartlegge følgende:

• Hva er lånebehovet?
• Hva kan jeg gjøre for å unngå overbelåning?
• Hvilken betalingsevne har jeg?
• Hva kan påvirke betalingsevnen min på lengre sikt?
• Hvordan påvirker lånebeløpet lånevilkårene?
• Hvilket lån passer best for lånebehovet?

Når du har gjennomført stegene over, kan du med stor sikkerhet konkludere med hva som er riktig lånebeløp for både prosjektet ditt og økonomien din.

Heng med videre, så forklarer vi hvert steg nærmere.

Hva er lånebehovet?

Å kartlegge lånebehovet kan virke ukomplisert: Du skal kjøpe en bil til 500 000 kroner og har ingen egenkapital. Ergo, du trenger et lån på 500 000 kroner. Ferdig. Eller?

Hvorvidt du nå er klar til å søke lån, avhenger av hvordan du kom frem til den konkrete bilen. Har du gjort en grundig budsjettgjennomgang? Har du vurdert hva du faktisk trenger, og hvor mye du realistisk sett kan betale – både på kort og lang sikt? Hvis svaret er nei, kan det være lurt å stoppe opp litt før du sender inn lånesøknaden.

Hva kan jeg gjøre for å unngå overbelåning?

Når man har et større lånebehov – for eksempel til et oppussingsprosjekt eller en ny bil – kan det være fristende å starte med å sjekke hvor mye man maksimalt kan låne. Dette kan selvfølgelig være grei informasjon å ha, men vær forsiktig med å bruke denne summen som utgangspunkt for budsjettet ditt. Sjansen er stor for at du finner nok oppussingsoppgaver eller en fin nok bil til å fylle det maksimale lånebeløpet. Det betyr likevel ikke at det er riktig lånesum for deg. I stedet bør du starte med å se på betalingsevnen din.

Hvilken betalingsevne har jeg?

Betalingsevne handler om hvor mye du kan betale uten å belaste økonomien din for hardt. Formålet med å beregne betalingsevnen din er å finne ut hvor mye du realistisk sett kan betale på ny gjeld. Den avhenger ikke bare av inntektene dine og hvor mye gjeld du allerede har, men også av de øvrige utgiftene dine og måten du bruker penger på til daglig.

For å finne betalingsevnen din må du derfor sette opp et budsjett som inkluderer alle inntekter og alle utgifter – både faste og variable. Summen av inntektene dine minus utgiftene dine er den nåværende betalingsevnen din. Er den positiv, betyr det at økonomien din kan tåle et nytt lån.

Slik kan du beregne betalingsevnen din ved hjelp av et budsjett

Under ser du et eksempel på hvordan et budsjett kan settes opp. Jo mer spesifikke kategorier du inkluderer, desto enklere vil det være å se hvor du eventuelt kan kutte for å øke betalingsevnen.

Eksempel på utregning av betalingsevne

La oss si at dine månedlige inntekter er 30 000 kr, faste utgifter er 15 000 kr, variable utgifter er 5 000 kr, fast pensjonssparing er 1000 kr, og dine månedlige gjeldsforpliktelser er 7 000 kr.

1. Totale utgifter = 15 000 kr + 5 000 kr + 1000 kr = 21 000 kr
2. Disponibel inntekt = 30 000 kr - 21 000 kr = 9000 kr
3. Gjeldsforpliktelser = 7000 kr
4. Betalingsevne = 9000 kr - 7000 kr = 2000 kr

I dette eksempelet har du en positiv betalingsevne på 2000 kr per måned. 2000 kr er altså det du kan håndtere i økte månedlige lånekostnader, uten å måtte ofre noe av det du bruker penger på i dag.

Fordi du nå har gjort en grundig jobb med å dele alle utgiftene dine inn i kategorier, er det enklere å se hvor du eventuelt kan kutte for å forbedre betalingsevnen din.

Hva kan påvirke betalingsevnen min på lengre sikt?

Betalingsevne er ikke statisk – det gir et øyeblikksbilde av økonomien din. Du bør derfor også tenke igjennom hvilke livsendringer og utenforstående hendelser som kan påvirke økonomien din under tiden du betaler ned på det nye lånet.

Planlagte endringer:

• Jobbytte: Hvis du planlegger å bytte jobb, bør du vurdere hvordan dette vil påvirke inntektene dine. En ny jobb kan medføre høyere eller lavere lønn, samtidig som det kan gi økt usikkerhet i prøveperioden.
  
  
• Boligbytte: Å flytte til en ny bolig kan påvirke både faste utgifter og inntekter. For eksempel kan en større bolig medføre høyere utgifter til strøm og vedlikehold.
  
  
• Familieforøkelse: Å få barn eller utvide familien kan øke de månedlige utgiftene betydelig, noe som vil påvirke betalingsevnen din.

Uforutsette endringer:

• Økt rente: En renteøkning vil øke dine månedlige lånekostnader. Beregn hvordan en renteøkning på for eksempel 2 prosentpoeng vil påvirke økonomien din. Ved å bruke en lånekalkulator ser du tydelig hvordan månedskostnadene endres ved å justere renten opp og ned.
  
  
• Økte priser: Inflasjon kan føre til økte levekostnader. Vurder hvordan en generell prisstigning på nødvendige varer og tjenester vil påvirke budsjettet ditt. Prøv for eksempel å gange utgiftene dine til dagligvarer med 5 % (sum * 1,05) og se hvordan det påvirker betalingsevnen din.

Vurder lånebehovet på nytt i lys av betalingsevne

Nå som du har en klar forståelse av både din nåværende og fremtidige betalingsevne, kan du vurdere lånebehovet ditt på nytt. Det er viktig å låne en sum som du kan håndtere både nå og i fremtiden uten å belaste økonomien unødvendig.

Hvordan påvirker lånebeløpet lånevilkårene?

Forholdet mellom lånebeløp og lånevilkår:

Størrelsen på lånet ditt kan påvirke lånevilkårene du får. Ofte kan større lån ha lavere rente og lengre nedbetalingstid, men dette betyr også at den totale kostnaden blir høyere.

Valg av nedbetalingstid:

Nedbetalingstiden, også kalt løpetiden, påvirker månedskostnadene dine på lånet. Lengre løpetid gir lavere månedlige betalinger, men høyere totalkostnad, mens kortere løpetid gir høyere månedlige betalinger og lavere totalkostnad. Finn en balanse som passer den økonomiske situasjonen din og de langsiktige målene.

Gebyrer og ekstra kostnader:

Vær oppmerksom på gebyrer som kan komme i tillegg til lånet, slik som etableringsgebyr eller gebyrer for tidlig tilbakebetaling. Beregn den totale kostnaden for lånet ved å inkludere både hovedbeløpet og alle tilknyttede gebyrer.

Hvilket lån passer best for lånebehovet?

Når du har bestemt deg for hvor mye du trenger å låne, er neste steg å finne riktig lånetype for ditt behov. I starten av artikkelen brukte vi eksemplene bilkjøp og oppussing. For begge disse låneformålene finnes det flere ulike lån å vurdere:

Lån til kjøp av bil

Hvis du skal kjøpe bil, kan du vurdere et klassisk billån, forbrukslån, eller – hvis du skal kjøpe elbil – et grønt lån. Hvert lån har sine egne fordeler og ulemper som du bør vurdere nøye.

Les mer om fordelene og ulempene med de ulike lånetypene for bil her.

Lån til oppussing

For oppussing kan du vurdere boliglån, forbrukslån eller rammelån.
Hver av disse har forskjellige betingelser og fordeler som kan påvirke kostnadene og fleksibiliteten din.

Les mer om hva du bør velge for ditt oppussingsprosjekt her.

Konklusjon

Å ta opp et lån er en betydelig økonomisk forpliktelse som krever planlegging. For å finne ut hvor mye du bør låne, bør du kartlegge ditt faktiske behov og sikre at du ikke låner mer enn nødvendig. Forstå betalingsevnen din både på kort og lang sikt, og vurder hvordan renteendringer og prisstigninger kan påvirke økonomien din.

Start med en detaljert gjennomgang av inntekter og utgifter for å få en klar oversikt over disponibel inntekt. Dette hjelper deg med å beregne hvor mye du realistisk kan håndtere i månedlige lånekostnader uten å risikere overbelåning.

Bruk tilgjengelige verktøy og råd, og benytt gjerne en lånekalkulator for å se hvordan ulike lånebeløp, gebyrer og rentesatser påvirker månedsprisen.

Prøv lånekalkulator